Mesopotamia

Mesopotamia var landet som i dag heter Irak. Mesopotamia ligger mellom to store elver – Tigris og Eufrat. Ordet Mesopotamia kommer fra det gamle greske språket og betyr landet mellom elvene. Mesopotamia hadde en av de første sivilisasjonene i verden, altså sumererne, og grunnen til dette er nettopp disse elvene – Tigris og Eufrat. De ankom Mesopotamia for ca. 7000 år siden. Da sumererne kom til Mesopotamia var jordsmonnet veldig tørt og jorden var lite fruktbar. Dette førte til at de måtte føre vannet fra elvene og inn mot landet slik at jorden ble mer fruktbar. De laget altså et vanningssystem. Dette «prosjektet» førte til at befolkningen måtte samarbeide. Det vannede jordbruket førte til større befolkningskonsentrasjoner og overskudd på mat, og dermed ble det behov for arbeidsdeling, klassedeling, militærvesen og skriftspråk. Mesopotamia bygde seg opp og ble et mer komplisert og sivilisert samfunn. Militærvesenet trengte de i og med at de ble en sterk by med mat og vann, og dette kunne være et godt erobringsmål for andre nabobyer. Skriftspråket trengte de først og fremst innenfor handel, og dermed utviklet seg videre.

Eufrat og Tigris flommet som regel over da høsten kom, og dette gjorde til at de måtte bygge murer. I og med at de nå hadde både murer og sterke militærstyrker kunne de erobre andre småbyer som igjen gjorde til at deres egen by ble større og større. Forutsetningene for at Mesopotamia kunne bli en høykultur var nettopp dette. Etterhvert fikk de inn eneherskere som hadde en viss makt over befolkningen. Som oftest hevdet de at de var divine eller at de styrte på vegne av en gud. Slik ble religionen «presset» på befolkningen. En annen ting som var sentralt i denne høykulturen var prester. De var den første sivilisasjonen som innførte det, og disse prestene skulle da påvirke naturgudene for å gjøre jordbruket bedre. De viktigste høykulturene fant sted ved elvene Eufrat, Tigris og Nilen. De fikk også inn konger som skulle herske på livstid, og disse kongene samarbeidet ofte med religiøse personer, som for eksempel prester.

Sumererne sine interesser var å overleve. De begynte med ingenting og jobbet seg opp til å bli en høykultur med militær makt, herskere, konger, arbeidsdeling, prester og skriftspråk – altså et ordentlig samfunn. Det var også sumererne som først kom opp med hjul og kjerrer som ble dratt av esler. Dette var et viktig transportmiddel for sumererne.

Siden Mesopotamia var blitt en mektig høykultur var dette et veldig attraktivt område for andre herskere og sivilisasjoner. Gang på gang var det krig mellom sumererne og nomader som vandret fra by til by med dyrene sine. De sumeriske bystatene varte i ca. 1000 år før de ble tatt over av et semittisk folk, babylonerne. Det var her kongen Hammurabi kom inn i bildet. Han samlet alle de sumeriske bystatene og gjorde de om til ett rike, med babylon som hovedstad. Dette kan sees i sammenheng med at Mesopotamia hadde mye å tilby og en godt oppbygd høykultur.